A A A
Hjem
user

Hva betyr dette for meg?

Lokaldemokrati

En viktig problemstilling ved en kommunesammenslåing, er om dette kan endre kontakten mellom innbyggerne og kommunen. Kan en sterkere sentralstyrt kommune ivareta lokalsamfunnet like godt? Eller blir avstanden mellom innbyggere og kommunen så stor at det svekker lokaldemokratiet? 

For deg som innbygger betyr en eventuell kommunesammenslåing at organisering av den politiske styringsstrukturen endres. Kommunereformen kan også bety en overføring og mer lokal styring av statlige oppgaver.

Regjeringens mål med kommunereformen er at den skal styrke lokaldemokratiet. Dette skal oppnås gjennom flere oppgaver til kommunene, mindre statlig detaljstyring, mindre behov for interkommunale samarbeidsløsninger og mer helhetlig samfunnsutvikling styrt lokalt.

At lokaldemokratiet kan bli vitalisert gjennom kommunesammenslåing bygger på en «stort-er-flott» tilnærming til lokaldemokratiet. Det er imidlertid også støtte for en «smått-er-godt» tilnærming til lokaldemokratiet, at det er lokaldemokratiske smådriftsfordeler som kan forsvinne ved overgang fra en mindre kommune til en stor kommune.

Et viktig poeng er at lokaldemokratiet fungerer noe forskjellig i store og små kommuner. Det representative demokratiet er sentralt i store kommuner, mens nærhet og deltakelsesdemokrati kan spille en viktigere rolle i små kommuner. 

Deltakelse

Hvordan kan jeg påvirke hva som skjer i en større kommune? I kommunereformen blir det vurdert om sentralisering av administrasjon og politisk beslutningstaking kan bety en svekkelse av lokal medbestemmelse og nærhet til innbyggere. Samtidig vises det til at sentraliserte kommunestyrer igjen kan bety økt nøytralitet.

Kommunens demokratiske rolle har blitt viktigere fordi det norske velferdssystemet i økende grad er bygget opp om kommunen som ansvarlig for en lang rekke velferdsytelser. Et velfungerende lokaldemokrati skal sikre at folk har innflytelse over sin egen hverdag.

At innbyggerne har anledning til selv å velge sine lokale politikere ledere og stille dem til ansvar for deres innsats er en del av kjernen i hele det demokratiske styringssystemet. Det betyr at kommunenes ledere må ta hensyn til hva innbyggerne mener om hvilke tjenester kommunen skal tilby og hvordan pengene skal prioriteres. Forutsetningen for å ta hensyn til innbyggerne lokalt er at de folkevalgte har frihet til å prioritere - at staten ikke detaljstyrer.

Lokalt engasjement

Hvordan skal vi ivareta engasjementet og tilhørigheten vår? Lokalt engasjement og frivillighet er viktige byggesteiner for samfunnet. Også i en eventuell ny kommunestruktur vil det være viktig å motivere for deltagelse mellom valg, og tilrettelegge for ulike former for medvirkning.

Kommunenes lokaldemokratiske rolle ivaretas på to måter:

Representativt valgdemokrati, der velgerne gjennom valg velger representanter som treffer beslutninger på deres vegne. Etter fire år tar velgerne stilling til om de folkevalgte skal få fornyet tillit. I den sammenheng er høy valgdeltakelse viktig. Det samme er medlemmer og rekruttering av folk til politiske posisjoner. 

Deltakerdemokrati mellom valgene, handler om deltakelse og meningsytring mellom valgene. I tillegg til det representative demokratiet vil derfor tilrettelegging av deltakelsesarenaer inngå i kommunenes rolle som lokaldemokratisk arena. Her inngår formelle kanaler for brukermedvirkning, representasjon av berørte grupper i utvalg og råd, høringsordninger og uformelle former for 
(lobby-)kontakt mellom velgere/ interessegrupper og kommunene. Mer indirekte kan folkevalgte i kommunene påvirkes gjennom opinionspåvirkning, gjennom oppslag i mediene, gjennom aksjoner og innbyggerinitiativ. 

Tjenestetilbud

Mange av kommunenes oppgaver er i dag løst gjennom interkommunalt samarbeid i egne selskap. Et aktuelt spørsmål er om den lokale styringen med slike selskap er sterk nok, eller om eierstruktur og styring vil ivaretas bedre av større kommuner. 

Kommunen vil i framtiden også ha ansvar for barnehageplasser, hjemmetjeneste, renovasjon og skoleplasser. Ved en eventuell kommunesammenslåing vil både styrker og svakheter ved tjenestene vurderes.

Større kommuner kan ofte gi større fagmiljøer. Dette kan igjen legge grunnlaget for robuste tjenester og god rekruttering. Hvis kommunestørrelsen blir endret, kan avstanden til noen tjenestetilbud bli kortere eller lengre enn i dag.

Her er eksempler på tjenester som kan få betydning for deg ved en eventuell kommunesammenslåing:


Barnehage

Vil valgmulighetene når det gjelder barnehage forandre seg dersom kommunegrensene endres? Kommunesammenslåing kan gi en omorganisering av dagens barnehagestruktur. Store kommuner kan gi et større mangfold av barnehager å søke til både når det gjelder innhold og geografisk beliggenhet.  

Areal, rekruttering av personell og kapasitet i barnehagene er viktige tema for fremtidens kommuner.

Hjemmetjenester

En stor kommune kan ha et mer helhetlig ansvar for oppgaver og organisering av hjemmetjenester. Samtidig skal man ivareta lokale behov og sikre delegering av ansvar for oppgaveløsning. Hjemmetjenester vil fortsatt leveres lokalt, men arbeidsorganiseringen kan se annerledes ut i en større kommune.


Renovasjon

Blir det billigere og bedre renovasjon ved en kommunesammenslåing? I en eventuell kommunesammenslåing vil man se om det finnes andre, mer effektive arbeidsorganiseringer på dette tjenesteområdet, eller om dagens løsning tilfredsstiller behovene som finnes.


Kulturtilbud

Både muligheter og begrensninger ved kulturordningene blir viktige punkter i en eventuell kommunesammenslåing.


Skoler

Kan en større kommune få et sterkere grep om hele utdanningsløpet, fra barnehage til videregående opplæring? Hvordan skal en eventuelt organisere dette? Vil en sammenslåing gi bedre skoleledelse og større fagmiljø, og dermed øke rekrutteringen til skolene våre?


Sykehjemsplass

Vil fordelingen av sykehjemsplasser bli endret med ny kommunestruktur? Større kommuner kan gi enklere rekruttering av fagfolk og dermed sikre kvalitet i tjenestene. Større kommuner kan også bety lengre reisevei til sykehjemsplassene.

Infrastruktur

Infrastruktur er et tema som blir sentralt i kommunereformen. Både arealplanlegging, -regulering, utbygging av kollektivtrafikk og vedlikehold er viktige virkemidler i samfunnsutbyggingen.

Hvor skal folk bo og jobbe i vår region?

Boligbygging

Vil en større kommune legge bedre til rette for boligbygging? Viktige vurderinger her er om det er enklere å planlegge boligutbygging i større kommuner, eller om dette er noe som blir godt nok ivaretatt på tvers av kommunegrensene, som i dag.


Transporttilbud

I dag har kommunene ansvar for arealbruken, mens ansvaret for transport er fordelt på ulike aktører. Vil kollektivtilbudet bli bedre ved en kommunesammenslåing?


Næringsutvikling

Større kommuner kan gi enklere tilgang på ressurser og kompetanse til å løse oppgaver knyttet til næringsutvikling. Et utvidet samarbeid kan også gi flere næringsmessige bein å stå på. Mulighetene og begrensningene for næringsutvikling i kommunene er ulike, og det er derfor viktig å se hele regionen under ett for å belyse utfordringer rundt framtidig næringsutvikling.

Økonomi

Hva kan det bety økonomisk for deg som innbygger at kommuner slår seg sammen?

Eiendomsskatt

Hvis to kommuner slår seg sammen og den ene har eiendomsskatt og den andre ikke, vil den nye kommunen ha eiendomsskatt eller ikke? Eller er det en politisk beslutning som må tas før kommunesammenslåing eller etter? Vil nivået på eiendomsskatt øke eller minke ved en kommunesammenslåing? Hvilke kommuner har eiendomsskatt i 2015, og hvilken har mest?

Kommunale avgifter (vann, avløp, renovasjon)

Vil disse bli lik for alle innbyggerne ved en kommunesammenslåing, eller vil innbyggere i de «gamle» kommunene fortsatt betale ulikt? Vil utgiftene gå opp eller ned, eller vil de bli på et gjennomsnitt av de «gamle» kommunene? Blir tjenestene bedre?

Betaling for andre tjenester

Vil betaling for barnehageplass og regler for søskenmoderasjon og redusert betaling pga inntektsnivå bli likt for alle? Hvilke kommuner er dyrest i dag?

De samme spørsmålene er aktuelle for andre tjenester (SFO,  sykehjemsplass, serviceboliger/bofellesskap, hjemmetjenester, byggesaksbehandling m.v.)

Administrasjon og politikere

Vil en ny kommune få stordriftsfordeler og dermed mindre administrasjonskostnader som kan brukes på tjenester til innbyggerne i stedet? Eller er det motsatt: at større kommuner gir stordriftsulemper som fører til mer byråkrati og dyrere administrasjon?

RSS-Feed
Web levert av CustomPublish AS