A A A
Hjem

Hva mener politikerne?

Anne Bjertnæs: Et valg for framtiden

Anne Bjertnæs.jpg

Dette innlegget er skrevet av Anne Bjertnæs, gruppeleder Gjøvik Høyre.

I debatten om kommunesammenslåing blir det reist en rekke spørsmål om ulike saker. Hva blir eiendomsskatten, hvilket nivå blir det på avgiftene, kan vi havne på sykehjem i den andre enden av kommunen, blir skolen lagt ned og mister mange jobben er noen av spørsmålene jeg har møtt. Og alle sammen er spørsmål vi kan forsøke å gi svar, men ikke alle spørsmålene har et fasitsvar. Ikke om vi går sammen i en ny kommune og ikke om vi fortsetter alene. Om fremtiden er ingen gitt evnen til sikkert å spå.

Intensjonsavtalen som alle tre kommunestyrer har anbefalt å gå videre med, skrevet under av tre ordførere forsøker å gi noen svar. Den forsøker å si noe om at vi skal fortsatt ha tjenester der folk bor, med andre ord folk skal slippe å bli sendt til et sykehjem langt unna så sant de ikke selv ønsker det. Tjenestetilbud skal ikke legges ned som følge av endrede kommunegrenser og skatte og avgiftsnivået vil harmoniseres.

Men til syvende og sist handler dette valget om hva slags fremtid våre barn og barnebarn skal få. På hvilken måte sikrer vi best våre etterkommere tilgang til det velferdsnivået vi selv har hatt tilgang til? For noe vet vi sikkert, det blir forandringer. Vi må forberede oss på en annen økonomisk virkelighet med nedgangen i oljeøkonomien. Vi blir flere eldre og færre arbeidstakere per pensjonist. Så det store spørsmålet blir; hvordan møter vi disse endringene? Jeg og Gjøvik Høyre mener vi best møter fremtiden ved å gjøre det i en ny større kommune. En kommune som vil ha større muskler i konkurransen om arbeidskraften, i konkurransen om etableringene, i konkurransen om nye innbyggere. En kommune som kan bygge kompetansemiljøer og fagmiljøer det er attraktivt å jobbe i, en kommune som vil ha et bredt nærings-  og kulturliv med vekstmuligheter for fremtiden, en kommune folk vil flytte til og etablere livene sine i og realisere ideene sine i.

For meg handler derfor dette valget først og fremst om vi har mot, mot til og aktivt være med å bygge noe nytt, mot til å stole på at naboene våre også vil det beste for vår felles fremtid, mot til å møte endringene med optimisme og positivitet. For mine barn og barnebarn håper jeg det, at innbyggerne våre i første omgang og politikerne i neste omgang har mot nok til å si JA til en ny større kommune. Sammen gir vi mer – også her.

Godt valg!

 

Anne Bjertnæs: Stem ja til styrket lokaldemokrati og ny kommune

Anne Bjertnæs.jpg

Dette innlegget er skrevet av Anne Bjertnæs, gruppeleder Gjøvik Høyre.

Jeg har hatt gleden av å delta på alle folkemøtene i Gjøvik. På alle disse møtene har det kommet opp spørsmål knyttet til lokaldemokratiet og hvordan det skal ivaretas i en ny og større kommune. Mange uttrykker bekymring for hvordan de ulike delene av kommunen skal kunne blir representert i et nytt kommunestyre.

Lokaldemokrati kan måles på mange måter. En måte er å se på valgoppslutningen ved kommunevalg. Når vi ser på disse tallene fra forrige kommunevalg i Norge kan man ikke si at valgoppslutningen er lavere i større kommuner enn i små. Det er mange store kommuner, betydelig større enn Gjøvik som hadde langt høyere valgoppslutning enn vi hadde her.

Et annet tegn på et velfungerende lokaldemokrati er at innbyggerne har et reelt valg å foreta gjennom at det er ulike valglister å velge mellom. Etter mange år i Oppland Høyre som fylkessekretær har jeg jobbet mye med rekruttering av lokalpolitikere i kommunene i Oppland. Det er en oppgave som mange steder har vært vanskelig. Vi har ikke klart å stille liste i alle kommuner i Oppland, og jo mindre kommunen er jo færre lister har ofte velgerne å velge mellom. Det reduserer valgmulighetene og man kan derfor si at demokratiet blir svekket.

I større kommuner vil man ha flere mennesker å velge mellom og flere partier vil ha mulighet til å stille liste. Vi har også sett en utvikling i at det stadig blir færre navn på listene, man får ikke nok folk til å si ja til å fylle en liste med så mange navn man har anledning til. Konsekvensen er at det engasjeres ikke så mange vi har mulighet til gjennom aktiv deltakelse i vårt lokaldemokrati.

Høyre tror at dette arbeidet vil bli lettere i en større kommune og det vil derfor styrke lokaldemokratiet vårt.

I dagens Gjøvik kommune engasjerer mennesker fra de ulike delene av kommunen seg i kommunestyret. Det er ingen grunn til å tro at ikke dette engasjementet vil bestå om kommunegrensene endrer seg.

Lokaldemokratiet står sterkt i Norge, men på tvers av partigrensene opplever vi at det i perioder kan være krevende å rekruttere mennesker til frivillig innsats. I et større fellesskap vil det blir flere å dele på, belastningen på den enkelte kan bli noe lavere og rammebetingelsene for politisk aktivitet vil antakelig styrkes i en større kommune.

 

Bjørn Iddberg: - Hvorfor en ny og større kommune i Gjøvikregionen?

Dette innlegget, skrevet av Bjørn Iddberg, ordfører i Gjøvik sto på trykk i Oppland Arbeiderblad 25.april 2016.Bjørn Iddberg.jpg

Som ordfører i Gjøvik er jeg ikke i tvil. Vi bør møte framtida offensivt når det gjelder kommuneorganisering. Grunnene er mange. Det har gått vel 50 år med sterk samfunnsutvikling siden forrigestore endring av kommunegrensene i 1964. I 2016 står vi overfor nye samfunnsutfordringer og annen økonomisk, faglig og teknologisk virkelighet enn i 1960. Oppgavene til kommunene har økt formidabelt, likeledes de faglige kravene og folks forventninger til typer og kvalitet på ulike tjenester. Kravene til det offentlige har eksplodert når det gjelder by- og stedsutvikling, stadig bedre veier og offentlig kommunikasjon og til mer kraftfulle tiltak for å møte klima- og miljøutfordringene. Velstandsøkning og helsevesen har heldigvis ført til at folk blir eldre enn før og dermed relativt flere. Derfor har kravene til bedre kapasitet og økonomi for det offentlige når det gjelder pensjoner og ulike helse- og omsorgstjenester økt. Bakteppet for diskusjonen om kommunereform er enda mer detaljert, men momentene over er mitt utgangspunkt for egen overbevisning om klokskapen i å samordne planlegging, ressurser og styring i en ny og større kommune fra og med 1.1.2020. På den måten mener jeg vi kan få mer tilstrekkelig offentlig kraft til å møte befolkningens og næringslivets behov enn ved dagens organisering. De tre kommunen Østre- og Vestre Toten og Gjøvik bør rett og slett danne en ny og større kommune. Jeg vil nevne viktige grunner mer i detalj.

En ny og større kommune vil gi bedre og mer samordnede tjenester til befolkningen. Det vil bli lettere å rekruttere ulike typer fagfolk. Fagmiljøene vil bli bedre, og evnen til å utøve faglig utviklingsarbeid vil bli større. Særlig vil mulighetene til å dra nytte av forskning og utdanning ved NTNU øke med både økte økonomiske muskler og bedre fagmiljøer. Det gjelder både innenfor helse- og omsorgsområdet, men også innenfor tjenesteutvikling i sin alminnelighet. Vi har en felles ambisjon i vår intensjonsavtale om at tjenestene skal leveres desentralt, som i dag. Det vil bli like viktig som før at skoler, barnehager og helse- og omsorgstjenester blir gitt der folk bor. I tråd med samfunnsutvikling og endringer i bosetting vil det i framtida – enten vi fortsetter som i dag eller går sammen og danner en ny kommune – kontinuerlig være politiske utfordringer med å vurdere eventuelle strukturendringer. En større kommune med større samlede ressurser egne seg bedre til å håndtere det politikerne vil måtte løse. Grunnen er at kommunestyret i den nye kommunen vil ha større mulighet til å gjøre reelle politiske valg innenfor en større samlet økonomi.

For det andre vil en større kommune ha mer kraft til ulike typer samfunnsutvikling. Da tenker jeg på by- og stedsutvikling med ulike typer investeringer i triveligere bo- og nærmiljø. Det kan være oppgradering av infrastruktur for motorisert privattrafikk, for syklende/gående og for kollektivtrafikk, og det kan være trivelige møteplasser for folk i form av torg- og parkområder. I tillegg handler dette også om atskillig større muligheter til planmessig tilrettelegging for næringslivet, for å tiltrekke oss nye arbeidsplasser. Da tenker jeg på oppkjøp og tilrettelegging av næringstomter, markedsføring av vårt område som interessant for næringslivet, mer effektive kommunale avdelinger for planlegging og byggesaksbehandling og også ulike mulige støtteordninger for å hjelpe næringsprosjekter i gang. Befolkningsvekst og utvikling av kompetansearbeidsplasser, og særlig det å beholde og få tilflytning av ungdom, blir grunnleggende for å mestre nevnte framtidige utfordringer med både demografi og nødvendig skatteevne og rekruttering.

Ikke minst vil en ny og større kommune i vår region få langt større strategisk kraft. Vi kan med større tyngde påvirke både fylkeskommunale og statlige organer når det gjelder ulike typer satsinger i vår region. Spesielt tenker jeg da på viktig satsing for vei og jernbane. Det gjelder også å få staten til flytte eller opprette statlige arbeidsplasser i vårt område Noen hevder at det er større kraft i mange «små ordførere» enn i «en stor». Jeg tror det gjør større inntrykk på maktsentra når det står mange mennesker bak en talsperson, en som kan hevde krav og behov for en stor flokk bak seg. Høvdinger med en stor stamme er også i vår tid mektigere tror nå jeg.

Jeg håper derfor at befolkningen i vår region nå kjenner sin besøkelsestid og griper sjansen til et framtidsrettet og klokt valg, nemlig å si ja til igangsetting av arbeidet med å realisere en ny og større kommune, bestående av begge Toten-kommunene og Gjøvik. Det vil bli en fantastisk kommune i et område med store samlede ressurser og med mange sterke sider som vil kunne samordnes til et nytt kraft- og vekstsenter i innlandet. Jeg er overbevist om at vi da om noen år vil kunne si at vi var modige og kloke den gangen i 2016 som startet opp et slik reformarbeid.

Roger Hugo Johnsen: - Nå må du pinadø skjærpe dæ, Stensvaag!

Dette innlegget, skrevet av Roger Hugo Johnsen, politiker i Vestre Toten Høyre sto på trykk i Oppland Arbeiderblad 18.april 2016.1460718915364.jpg

Jeg har med interesse lest innleggene i OA angående kommunereformen, fra politikere, innbyggere og «forstå-seg-påere». De fleste tar for seg større og mindre viktige forhold knyttet til kommunereformen, andre grenser til tendensiøs og useriøs omtale av reformen og dens intensjoner.  Per Gunnar Stensvaag, lokal SP-politiker fra Trysil, tar fullstendig kaka av de useriøse innleggene. Utenom å ha lest hans innlegg i OA, var jeg også tilstede på et møte i regi av Vestre Toten SP på Eina Grendehus (23.02), hvor han presenterte sin «fanatiske» motstand av enhver sammenslåing, noe som fremgår tydelig av hans språkbruk. 

Jeg ville helst ignorere denne type useriøse innspill, men ser at Stensvaag har fått uforholdsmessig mye plass i OA med sine 3 leserinnlegg, 08.02, 17.02 og 05.04. Hans feilaktige fremsstillinger må imøtegås for å unngå at disse blir misbrukt av andre. Stensvaag sier at vi har store kommuner i Norge når han viser til Frankrike og Belgia. Kommunene der nede er i størrelse og funksjon å sammenligne med det tidligere kommune-Norge, hvor grensene gikk etter datidens prestegjeld. Mange av kommunene har ingen andre offentlige tjenestemenn enn stedets Ordfører, som er å anse som en «vokter» til det lokale Rådhuset. Disse kommunene yter ikke de samme tjenestene som våre. Man må gå ett eller to nivåer opp, til «distrikter», før man finner sammenlignbare funksjoner. 

Stensvaag spør «hvorfor være en stor når du kan være lykkelig som liten» og viser til små øy- og kystkommuner på Vestlandet og Nord-Norge, som vi kjenner fra TV-skjermene ved kommunevalg og innsamlingsaksjoner. Disse kommunene er ofte omringet av fjell, fjorder og hav som danner naturlige skille. Vi har ingen slike «uoverstigelige» skiller mellom våre 3 kommuner. Det tar omlag 20 minutter å kjøre mellom dagens kommunesentra og 1 time fra Lygnabakken i sør til Vingrom i nord i den nye kommunen. 

Stensvaag viser til Sverige og Danmark hva gjelder uheldige konsekvenser av kommunesammenslåing. Han bruker sin nabokommune i Sverige, Malung-Sälen, som bevis på at sammenslåing medfører sentralisering og avfolkning av distriktene. Som Stensvaag ynder å si det - det kan virke som om Svartedauen har gått over «gläsbygden» i nabolandet. 

Jeg kjenner godt til Malung, Malungsfors og Limedsforsen fra mitt sommersted nord i Klarälvsdalen (sør for Dalarna). Sverige har vært preget av industrialisering, med befolkningskonsentrasjon rundt industri-områdene i midt- og sør-Sverige. Jord- og skogsbruksområdene i grenseområdene mot Norge har de siste 30 årene vært preget av en urbanisering hvor primærnæringen har svekket seg. Så også for Malung-Sälen, hvor det private næringslivet har valgt å flytte til «region-sentra», som Mora og Falun, for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft. Det er ikke sammenslåing av kommuner som forårsaker avfolkning, men en urbanisering over mange 10år. Kommunesammenslåing har kommet som et motsvar på urbaniseringen for å holde på næringslivet og yte tilstrekkelige tjenester til innbyggerne. 

I Danmark sies det at andelen tjenesteytere i kommunene har økt mens størrelsen på administrasjonen er redusert som følge av kommunereformen. Det er nettopp dette vi ønsker å få til ved å slå sammen våre 3 kommuner! 

Stensvaag påstår at distriktene i våre kommuner vil lide ved en sammenslåing. «Enten man er fra Hov eller Dokka, Lena, Raufoss eller Gjøvik, kan det være nyttig med et dypdykk i eksempler både her hjemmefra og fra våre naboland for å forstå eget beste.» Han har fasiten, det er bare vi som bor her som ikke forstår vårt eget beste! Det er heldigvis kommunestyret i den nye kommunen som skal bestemme fremtiden for oss, ikke Stensvaag. 

Gjøvik by med 20.000 innbyggere utgjør omlag 2/3 av Gjøvik kommune. I kommunestyret kommer 1/3 fra Gjøvik by og 2/3 fra omlandet. I en kommune med 60.000 innbyggere er det fortsatt de samme 20.000 som bor i Gjøvik by. Vi som kommer fra distriktet vil fortsatt utgjøre «majoriteten» i kommunen. Vi vil dermed styre utviklingen av alle områdene i kommunen gjennom folkevalgte fra våre egne områder. Folkevalgte fra omlandene rundt Gjøvik by skal nok kunne finne sine allianser for å stanse eventuell sentralisering. Dette kan faktisk være et vitaliserende element i den politiske styringen av den nye kommunen. Som VT Høyre sa under valgkampen – «Toten er kommunen, Gjøvik er byen». Vi som ikke kommer fra Gjøvik by, respekterer Gjøvik som bysenter, men har ikke tro på sentraliseringsspøkelset. Nei, Stensvaag, dine dommedagsprofetier for distriktene i den nye kommunen er kun basert på dine egne spøkelsesteorier! 

Stensvaag hevder at vi ikke trenger å slå sammen kommuner da vi har interkommunale samarbeidsorganer som fungerer. Det er spesielt at han som SP’er, som ellers fremhever behovet for direkte styring av interkommunale selskaper, finner seg vel til rette med slike «samarbeidsorganer». Interkommunalt samarbeide, f.eks. IKS, baseres på noen få folkevalgte fra hver kommune, hvor beslutninger overprøves av de respektive kommunestyrene. Jeg tror de fleste, utenom Stensvaag, ser at dette er sendrektige og byråkratiske prosesser som ikke alltid representerer folkeviljen, da noen få kan blokkere en beslutning majoriteten ønsker (konsensusprinsippet). Takke meg heller for at slike prosesser føres i et åpent kommunstyre hvor folkevalgte blir direkte ansvarliggjort for sine vedtak. Det ligger mer lokaldemokrati i et kommunestyre enn i særegne interkommunale råd og selskaper! 

Det er greit å være motstander av kommunereformen av prinsippielle årsaker, men da bør det baseres på edruelig omgang med fakta. Jeg ser ikke det i Stensvaags fanatiske leserinnlegg. Skal jeg tolke hans standpunkt til det fulle når han påpeker fortreffeligheten slik kommune-Norge var inndelt tidligere, etter datidens prestegjeld, får jeg lyst til referere tidligere landbruksminister Sponheim’s berømte utsagn - «hver mann si høne». Omskrevet blir dette «hver bygd sin kommune». Det er mulig at Stensvaag finner sitt Trysil som et godt eksempel på dette, men Trysil og dets omland er dog ikke representativt for Toten-kommunene! 

Jeg har mange kolleger innenfor Næringsparken på Raufoss som bor i nabokommunene. De fleste har en pragmatisk holdning til grensene, men ser mange fordeler ved at disse fjernes, bl.a. av skatte-, plan- og reguleringstekniske årsaker. Vestre Toten kommune og Næringsparken er betydelige arbeidsgivere for mange nabokommuner. Dette gir en skattelekkasje som kommer nabokommunene til gode. 

Kommunegrensen mellom Vestre Toten og Gjøvik går gjennom Næringsparken. Dette betyr ulike betingelser for bedriftene som befinner seg på hver sin side av grensen. Like vilkår for alle bedriftene i Næringsparken vil skape en helhet som styrker bedriftenes overlevelesevne på sikt. Med nesten 3.000 som har sitt daglige virke i Næringsparken, bør dette være i alles interesse! 

Våre 3 kommuner kjøper og selger tjenester til hverandre, deriblant spesialhelsetjeneste, skole, og barnevern. Dette er utgifter og inntekter som ikke skaper merverdi eller mere tjenester, men som øker administrasjonen i den enkelte kommune. Dette kan og bør forenkles i den nye kommunen. 

Som raufossing i over 25 år har jeg lært våre 2 nabokommuner å kjenne og ser at disse kompletterer hverandre, m.h.t. felles arbeidsmarked og kommunenes styrker og svakheter. Vestre Toten kan tilby mye kunnskap på effektiv drift av kommunale tjenester (lean). Overføres dette til Østre Toten og Gjøvik kommuner, har vi et stort potensiale som kan omgjøres til økt tjenesteyting til innbyggerne i Toten Kommune! 

Etter 25 år på Raufoss hevder jeg å ha mer kunnskap om lokale forhold enn hva denne Stensvaag besitter. Derfor tør jeg å si på vegne av mange innbyggere på Toten – nå må du pinadø skjærpe dæ, Stensvaag!

Anne Bjertnæs: Sammen gir vi mer også for deg

Anne Bjertnæs.jpg

Dette innlegget er skrevet av Anne Bjertnæs, gruppeleder Gjøvik Høyre.

I disse dager går debatten i vår region om hvorvidt vi skal danne en ny større kommune bestående av Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik kommuner, eller om vi skal bestå som enkeltstående kommuner. Det blir stadig stilt spørsmål om hva en større kommune vil bety for innbyggerne. Det er like vanskelig eller lett om du vil å svare på dette som på spørsmålet om hvordan det å stå alene vil berøre tjenestene til innbyggerne. Det eneste vi vet med sikkerhet er at det blir endringer, og vi i Høyre mener vi blir bedre rustet for fremtiden ved å bli del av en større kommune.

Intensjonsavtalen som ligger til grunn for folkeavstemmingen sier likevel noe om hva vi har som målsetting med en større kommune. Det står klart beskrevet at tjenestene skal være ute der folk bor og at endringer i struktur ikke skal komme som følge av sammenslåingen.

Videre er det påpekt av flere av våre fagadministrasjoner  at om vi blir en stor kommune vil det bli muligheter for å slå sammen sårbare fagmiljøer til større og sterkere enheter. Dette vil blant annet gi muligheter til å jobbe mer med utvikling i tjenestene. Så skjønner jeg at dette fremstår som vagt og uklart. Jeg vil derfor forsøke å gi noen konkrete eksempler på hvordan en større kommune kan gi innbyggerne bedre tjenester både i form av faglighet og bredde på tilbudet.

I dagens kommunestruktur har for eksempel de tre kommunene hver sin kulturskole med sine unike uttrykk og tilbud. En større kommune vil dermed gi alle barn i hele den nye kommunen et større og bredere tilbud å søke seg til på dette området. Det kan også bety mulighet for kommunen som arbeidsgiver til å tilby de ansatte i kulturskolen større stillingshjemler hos en og samme arbeidsgiver.

I dagens grenseområder ser vi at noen barn og foreldre like gjerne og kanskje heller kunne tenke seg en plass i barnehage eller skole på den andre siden av grensen. I dag er dette en byråkratisk prosess med gjesteelever og gjesteplasser, i en ny kommune vil ikke barna og foreldrene måtte gjennom disse prosessene. Da blir «grenseungene» innbyggere i samme kommune og kan fritt benytte tilbudet på den andre siden av gammel kommunegrense.

I tillegg vil vi få frigjort ressurser ved at vi ikke vil ha behov for tre toppledelser, dagens tre vil samles til en ledelse og gjennom det frigjøres ressurser til flere og bedre tjenester. Vi vil også se en lavere konkurranse om kvalifisert kompetanse til viktige stillinger i kommunen. Vi vet at det på noen felt er konkurranse i dag om den beste kompetansen. Ved å være en stor arbeidsgiver i stede for tre mindre vil vi styrke vår posisjon i arbeidsmarkedet og kan sikre våre innbyggere de beste fagfolkene i tjenestene de skal motta.

Gjøvik Høyre vil blant annet på grunn av dette råde deg til å stemme ja til en ny kommune den 30. mai.

 

Finn Olav Rolijordet: -En visjon uten å være forankret i konkrete vurderinger?

Dette innlegget skrevet av Finn Olav Rolijordet, gruppeleder i Rødt Gjøvik, sto på trykk i Oppland Arbeiderblad 04.mars 2016

1457092034714[1]_632x432_339x232.jpg

I vinter har mange ressurssterke mennesker jobbet sammen for å utforme en visjon om en storkommune i Vestoppland. Visjonen og framtidsbildet som presenteres, framstår imidlertid liteforankret i konkrete vurderinger. Intensjonsavtalen, og spesielt prosessdokumentet, skisserer mål og visjoner somde fleste vil være enige i, men som ikke på noen som helst slags måte er godtgjort at kan nås.

Det er derfor flere «missing link» mellom nå-situasjonen og visjonene. Spesielt har jeg merket meg påstanden om at blant annet tilbudet innenfor pleie- og omsorg «antas i all hovedsak å bli videreført og gitt i de tidligere enkeltkommunene som i dag». Antagelsen skriker etter substans.

Alle de aktuelle kommunene sliter i dag med tilbudene innenfor eldreomsorgen, nylig mer enn tydelig nok understreket av at Østre Toten legger ned ytterlige to sykehjemsplasser for å få turnusen til å gå opp, sengeplasser krever ansatte man ikke har midler til. Ifølge intensjonsavtale så vil ikke bare dagens  utfordringer være løst, men også eldrebølgen vi alle vet kommer, samhandlingsreformen med overføring av spesialisthelsetjenesten samt andre reformer med overføringer av oppgaver fra stat og fylke til de nye storkommunene som regjeringa har varslet. Det framtidsbildet som tegnes med påstander om hvor vellykket den nye kommunen er om 20 år må bli gjenstand for omfattende debatt. Man kan ikke bare proklamere at dette vil gå bra uten å forsøke å godtgjøre det gjennom konkrete utredninger og konsekvensanalyser. Det tar tid, kvalifiserte utredninger er neppe på plass for grundig debatt i offentligheten før vi gjennomfører en folkeavstemming. Dette mener jeg er uttrykk for et demokratisk underskudd, vi burde bryte Høyreregjeringens tidsplan, men vi må allikevel prøve å utnytte den tida som er til rådighet.

Hvor skal de fremtidige sykehjemsplassene ligge, bør vi ikke vite det? Eller blir det ingen eller få sykehjemsplasser, bare heldøgns bemannede omsorgsboliger, avlastnings- og KAD-plasser? Spesialisttjenesten etablert kun i Gjøvik? Intensjonsavtalen sier at tilbud innen pleie og omsorg skal plasseres nær innbyggerne. Samtidig sier prosessdokumentet at endringer kan gjennomføres innen spesialiserte tiltak, noe et sykehjem trolig kommer til å bli definert som. Det er ikke for mye forlangt at en rekke konkretiseringer av hva som vil måtte gjøres av valg og prioriteringer i en storkommune må legges fram. Når det ikke er gjort, kan det skyldes at dette ikke blir et vakkert bilde? Blir de eldre boende hjemme i et gjennomdigitalisert hus der hjemmetjenesten registrerer alle dine bevegelser på sin ipad eller ser på skype at du trenger hjelp, men du må nok vente ei god stund på hjelp for bemanningen er presset ned?

Det er åpenbart at den storkommunen som nå rigges virkelig blir en stor kommune – geografisk sett. Sammenligner vi oss med nåværende kommuner med samme innbyggerstørrelse ser vi at geografien i seg selv tvinger fram sentralisering – forsiktig erkjent av rådmannen i Gjøvik i et avisintervju. Det har blitt henvist til kommunene Sarpsborg (54 000 innbyggere og 315 km2) og Fredrikstad (78 000 innbyggere og 290 km2), mest som eksempler på størrelsen på kommunestyrene og at få antall folkevalgte kan ivareta lokaldemokratiet også med tanke på å opprettholde tjenestetilbudet i hele kommunen. Vi må da huske på at en ny Toten kommune med 58000 innbyggere vil strekke seg over hele 1483 km2. Etter mitt syn vil sentraliseringsprosesser få en forsterket dynamikk i en kommune som strekker seg over et så stort geografisk område som nye Toten kommune. Det er helt legitimt å være for sentralisering, men da må man være ærlig å si det. Det blir litt underlig når partier som er for å legge ned grendeskoler, for å bygge det de kaller robuste faglige miljøer, samtidig forsikrer at det meste også skal desentraliseres.

Den regjeringen vi har nå av Høyre og Fremskrittspartiet beskriver sitt ønske om å åpne opp offentlig sektor for private i regjeringserklæringen: «Effektivisere offentlig sektor og øke bruken av private og ideelle ressurser i offentlig velferdsproduksjon.» En erklæring som har støtte fra V og Krf og dermed flertall på Stortinget. Vi kan med andre ord vente oss mer utover det vi har fått av konkurranseutsetting av jernbanen, salg av Statskog og salg av Statskraft. Det er mitt syn at omfattende endringer av kommunestrukturen medfører sentralisering, noe som igjen former et offentlig tjenestetilbud som egner seg for privatisering. Vi ser det på alle områder, omkvedet er det samme med at vi kan ikke fortsette som før og vi må løse framtidas utfordringer sammen med private. Se bare på Sykehuset Innlandet – nedbygging på Reinsvoll der deler av det tidligere tilbudet nå plutselig dekkes av private Terningen Arena på Elverum. Hvorfor vektlegge dette perspektivet? Vi lever ikke under ei osteklokke. Vi er en del av et internasjonalt samfunn der markedsliberalismen spiser seg inn på stadig flere områder. Det forhandles nå, hemmelig, om en frihandelsavtale for tjenester, Trade in Services Agreement (TISA). En målsetting med avtalen er at det skal legges til rette for investorer og privat kapital gjennom deregulering, privatisering og konkurranseutsetting. Hvis Norge slutter seg til avtalen, noe trolig stortingsflertallet går for, så vil vi møte en tøff hverdag vi som ønsker å opprettholde et sterkt offentlig tjenestetilbud. Det er min overbevisning at denne kampen er lettere uten en storkommune der en rekke tjenestetilbud er sentralisert fordi vi skal bygge såkalte robuste fagmiljøer. Gjøvik kommune med sine 30 000 innbyggere er stor nok til å stå på egne ben.

Framtidas utfordringer vil være knyttet til hvordan de som regjerer landet prioriterer overføringene fra stat til kommune. Politikk vil derfor handle om vi fortsatt skal ha en velferdsstat i hovedsak finansiert av skatter og avgifter eller om vi skal ha skattelettelser til de rike der det ene omsorgstilbudet etter det andre serveres på sølvfat til internasjonale konsern. Visjonen om en stor kommune kan derfor forstås som et stoppested på veien til en sentralisert og privatisert kommune-Norge. Vi skal endre oss, vi skal ta i bruk ny teknologi, vi skal være innovative og utvikle kommunene, tjenestetilbudet skal utvikles, men det kan vi klare uten omfattende endringer i kommunestrukturen.

 

Leif Waarum- Vi inviterer innbyggerne til å si sin mening

Dette innlegget skrevet av Leif Waarum, ordfører i Vestre toten kommune, sto på trykk i Oppland Arbeiderblad 2.mars 2016

a81495855i0011_max1024x_349x232.jpg

Kommunestyret i Vestre Toten kommune har vedtatt å gå videre i diskusjonen om framtidas kommunestruktur i regionen. Gjennom en rådgivende folkeavstemning skal innbyggerne i kommunen vår få anledning til å si sin mening om Vestre Toten kommune fortsatt skal bestå som egen kommune, eller inngå i en større regionkommune. I denne prosessen vil jeg som ordfører bidra til at det framkommer et balansert beslutningsunderlag for kommunens innbyggere. Dette gjelder både å informere om de visjoner, mål og ambisjoner som ligger til grunn for intensjonsavtalen og ikke minst å få fram et underlag som dokumenterer kommunens «robusthet», potensial og antatte styrker og svakheter de nærmeste tiårene.

Debatten i kommunestyrets møte sist torsdag synliggjorde at noen hadde klare oppfatninger for eller imot en kommunesammenslutning. Det store flertallet uttrykte en betydelig grad av usikkerhet og ønsket mer debatt og lytte til innbyggernes råd. Derfor ble det fattet vedtak om å fortsette prosessen fram mot en folkeavstemning i slutten av mai.

Jeg har ikke lagt skjul på min skepsis i debatten så langt. I den videre prosessen vil jeg lytte til det våre innbyggere sier, men jeg vil også være tydelig i mine synspunkter og vurderinger. Det håper jeg også at de øvrige i kommunestyret vil være. På den måten får vi en sunn og god debatt om en stor og viktig sak for kommunens innbyggere. Jeg vil også henstille kommunens innbyggere til å møte opp på debattmøter, søke informasjon, komme med innspill og være aktive i diskusjonene lokalt og i media. Jeg er også opptatt av organisasjonen Vestre Toten kommune med om lag 1100 ansatte. Dette handler også om de ansattes framtid. Så langt har dialogen og involveringen av de ansatte vært begrenset til deltakelse i utredningsgrupper og forhandlingsutvalg. Denne dialogen og involveringen må styrkes i tiden framover.

Mitt utgangspunkt i dette spørsmålet er at vi har en godt drevet kommune med motiverte medarbeidere og en kvalitetsmessig god tjenesteproduksjon. Jeg frykter at det kan bli mer krevende å sikre dette nivået i en langt større enhet med større avstander innad i organisasjonen og i forhold til innbyggerne. Forskning viser at stordriftsulempene er synlige fra kommunestørrelser på 15 000 innbyggere og at de blir framtredende ved 55 000 innbyggere. Kommunereformen er heller ikke fra regjeringens side primært beregnet på kommuner i vår størrelse, men på langt mindre kommuner som har problemer med å sikre gode fagmiljøer for viktige tjenester.

Så er det heller ikke slik at en sterk regional utvikling er avhengig av at kommunegrensene oppheves. Det foregår nå interessante prosesser i forhold til næringsutvikling og synliggjøring av Gjøvikregionens potensial. Påvirkning av rammebetingelser og tilrettelegging for næringslivet kan skje med like stor tyngde i fem kommuner som samarbeider som i en stor kommune. Næringslivet kjenner uansett ingen kommunegrenser.

Dersom en ny stor enhet skal bli en effektiv tjenesteprodusent, må det skje gjennomgripende strukturelle og administrative endringer i forhold til slik vi kjenner kommunene pr. i dag. Dette er ikke problematisert i intensjonsavtalen, men må bli en del av det grunnlaget befolkningen skal vurdere. Det samme gjelder det framtidige politiske styringssystemet som må tilpasses den nye enheten. Folk må først og fremst få vite mer om det de skal ta stilling til. Det er min ambisjon å bidra til dette i månedene fram mot en folkeavstemning.

 

Hans Petter Olsen: Toten kommune med kommunesenter Gjøvik

Dette innlegget skrevet av Hans Petter Olsen ved Vestre Toten SV, sto på trykk i Oppland Arbeiderblad 01.mars 2016. a81330475i0017_max1024x_349x232.jpg

Da kommunestyrene i Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten og Søndre Land møttes 11.februar, gikk startskuddet for debatten om en ny, større kommune eller ikke. I etterkant har Søndre Land valgt å satse videre sammen med Nordre Land. Det er nå klart at de to Totenkommunene og Gjøvik fortsetter å se på en mulig ny Toten kommune med kommunesenter på Gjøvik. Debatten både blant lokalpolitikerne og i avisspaltene preges av tro, tvil, skråsikkerhet og mange spørsmål.

Spørsmålet om en ny storkommune dreier seg om hva vi tror er best for våre innbyggere i et langsiktig perspektiv. Vi må løfte blikket og forsøke å se 30 – 50 år inn i framtida. Det eneste jeg med sikkerhet kan si om det, er at det vet vi veldig lite om. Jeg vet ikke hvordan kommuneøkonomien vil være om 30 år. Jeg aner ikke hvilke prioriteringer et framtidig kommunestyre i en storkommune vil gjøre. Ingen vet noe om hvordan oppgavefordelinga mellom stat, fylke og kommune vil være om 30 år. Men jeg vet sånn sett like lite om hva kommunestyret i Vestre Toten vil mene om 30 år - eller om konsekvensene av å fortsette som egen kommune i 30 – 50 år til. Uansett hva vi velger, vil vi ikke kunne bygge på sikre fakta om hva framtida vil bringe.

Det jeg derimot vet nå, er at Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten er en fullintegrert bo- og arbeidsregion. Det er bare å se på pendlertallene. Vi bor, jobber og bruker i stor grad tilbudene på kryss og tvers og uten å ta hensyn til kommunegrensene. De tre kommunene er ulike, men utfyller hverandre. Men vi er også gjensidig helt avhengig av hva som skjer hos naboen for å kunne utnytte våre fortrinn. Jeg vet ikke, men er rimelig sikker på at denne gjensidige avhengighet ikke vil bli mindre i et 30 – 50 års perspektiv; snarere tvert imot.

Debatten om ny kommune bør derfor dreie om hvordan vi - i et langsiktig perspektiv - best utnytter våre samlede fortrinn. Gjør vi det best hver for oss som tre kommuner. Eller mener vi at vi vil klare dette bedre som en samla kommune? For å snu tidsperspektivet vel 50 år bakover i tid; da Eina og deler av Kolbu ble en del av Vestre Toten i 1964, vil jeg anta at veldig mange var svært skeptiske til en slik «ny storkommune», og at motargumentene ligner veldig på de motargumentene som kommer fram i dagens debatt. Men det nok ikke mange på Eina i dag som vil mene at Eina, med sine ca. 1600 innbyggere, ville klart seg bedre som egen kommune enn som en del av Vestre Toten.

Samtidig må vi erkjenne at det mange motforestillinger, og at en storkommune også byr på mange utfordringer. Min partikollega fra Gjøvik SV, Kjetil Bjørklund, har helt rett når han påpeker at det også er stordriftsulemper ved å bli større. Det kan være noe å hente på å samle spesialiserte fagfolk i større fagmiljøer. Men det er samtidig fare for at spesialisering fører til oppsplitting og manglende sammenheng i tjenestetilbudet. Det er fare for at en storkommune vil føre til sentralisering av enkelte tilbud. Hva med lokaldemokratiet? Hvor lang tid vil det ta før tre kulturer er blitt en felles kultur? Hva vil en sammenslåing reelt koste i form av omstillingskostnader?

De foreløpige vurderingene viser dessuten at de tre kommunene mener at de vil greie fortsatt vil tilby gode tjenester som egen kommune, også i framtida. Hvorfor skal vi da i det hele tatt diskutere å danne en ny storkommune i vår region?

Mange år i politikken har lært meg at tyngdeloven (dvs. kjøttvekta) gjelder når det kommer til politisk innflytelse. En kommune med ca. 58.000 teller mer enn tre kommuner med til sammen ca. 58.000 innbyggere. Dette har noe å gjøre med at sjøl om vi samarbeider godt, er vi også konkurrenter på viktige områder.

Som lokalpolitiker i Vestre Toten, skulle jeg mange ganger veldig gjerne vært med på å påvirke politikken i Gjøvik fordi den i så stor grad påvirker utviklinga i Vestre Toten og det samlede tilbudet til våre innbyggere. Til tross for at omtrent halve industriparken på Raufoss ligger i Gjøvik kommune, savner jeg et ekte engasjement fra Gjøvikpolitikerne for å bidra til å videreutvikle en industrielle motoren i vår region. Istedenfor å være småirritert over at Østre Toten legger ut attraktive utsiktstomter rett på andre sida av kommunegrensa, kan vi snu dette til en fordel for oss alle.

I valget mellom å fortsette som tre kommuner eller å samle oss til en ny storkommune, er det ulike perspektiver. Det ene dreier seg om kommunen som tjenesteyter. Svarene her er ikke entydige. Det er både fordeler og ulemper. Det samme kan sies om økonomi og effektivisering. Vi vet at det blir færre lokalpolitikere, men det er ikke det samme som at det politiske engasjementet blir mindre i befolkinga, i partiene eller at valgdeltakelsen går ned.

Mitt utgangspunkt er at vi vet så lite om hvordan framtida vil bli, at vi ikke kan utrede oss fram til hva som gir best tjenesteyting, økonomi, effektivisering eller størst politisk engasjement om 30 – 50 år. Det å fortsette som tre kommuner gir noen fordeler og ulemper. Det å gå sammen gir noen andre fordeler og ulemper. Men alle svarene vi gir nå, er bygd på ei rekke forutsetninger som igjen er basert på slik det har vært fram til nå. Vi vet veldig lite om det vil stemme med virkeligheta om 30 – 50 år.

Dette ikke dreier seg om dagens utfordringer. Men om hva vi mener vil være det beste for vår barn og barnebarn. Men enda viktigere; hvordan vi i framtida vil klare å tiltrekke oss nye innbyggere som velger å flytte hit fordi det er her de får interessante og gode jobber, finner attraktive lokalsamfunn, et bredt og levende kulturtilbud og gode oppvekstsvilkår for barna. Kort sagt dreier dette seg om hvordan vi tror vi best sikrer fortsatt vekst i vår region.

Dette er vår prosess. Dersom vi går sammen til en ny kommune, må det være fordi vi mener det er best for oss. At dagens regjering har rota til sin egen prosess, og nå prøver seg med en form for frivillig tvang ved å endre spillereglene (dvs. inntektssystemet til kommunene) midt i prosessen, bør ikke være avgjørende for hva vi mener. For meg er dette et strategisk valg som er helt uavhengig av hvem som sitter i regjering, og hva de måtte mene om kommunestruktur, frivillighet, halv- eller heltvang i denne sammenhengen. Jeg tror rett og slett at vi vil utnytte våre samlede fortrinn best ved å være en kommune. Vårt felles utgangspunkt - med innlandets eneste universitet, et av landets beste industrimiljøer og tyngste og mest innovative landbruksmiljøer - burde være det beste for å lykkes. Jeg tror at en slik ny storkommune vil være bedre rustet i kampen om å være «attraktiv for de attraktive» og dermed framtida (slik Ottar Henriksen ordla seg på ei samling for formannskapene og gruppelederne i mai) enn ved å fortsette som tre kommuner.

 

Bjørn Iddberg: - Om å sprenge kommunegrensene i Gjøvik/Toten regionen

Dette innlegget skrevet av Bjørn Iddberg, ordfører i Gjøvik kommune og stryringsgruppen. Sto på trykk i Oppland arbeiderblad 22.februar 2016 

Bjørn Iddberg.jpgVi har akkurat vedtatt i kommunestyret i Gjøvik et forslag til intensjonsavtale for å skape en ny kommune. Det har også Vestre-Toten gjort. Så vil Østre-Toten bestemme seg 24. februar. I tillegg har vi fått en avklaring med S-Land som heller valgte mulig kompaniskap med Nordre Land. Så det er 3 av oss igjen på vårt prosjekt, Toten-kommunene og Gjøvik. Det gjør situasjonen kanskje enklere også for vår del. Færre skal samordne sine interesser og vi står friere i forhold til framtidig kommunenavn som vi nå kan revurdere. Det tettest integrerte området er nettopp Gjøvik-Toten.

I kommunestyredebatten om saken fremmet jeg igjen hovedspørsmålet som lyder: Klarer vi å møte framtidas utfordringer og våre egne ambisjoner bedre ved å danne en ny og større kommune enn vi vil greie med å fortsette som nå med dagens kommuneoppdeling og eventuelt bygge videre på vårt mer uformelle interkommunale samarbeid?

Framtidas utfordringer er store. Vi vet det blir økte krav til tjenestekvalitet og – omfang, at rekrutteringen til mange slags fagstillinger blir krevende og at demografien vil kreve betydelig omstilling og innovasjon. Vi må mestre ressurs- og personalsituasjonen overfor eldre pleietrengende. Vi bør utnytte vår særegne mulighet til aktivt samspill med NTNU når det gjelder innovasjon i offentlig sektor.

Kravene til spesialisert faglighet vil øke, og lover og forskrifter vil bli mer omfattende. Kravene øker for digitalisering og avansert kommunikasjonsteknologi.

Våre 3 kommuner – ikke minst Gjøvik som er den største av dem – vil sikkert kunne mestre mye av dette på en brukbar måte. Men spørsmålet er om vi kan få det til enda bedre med en større og kraftigere kommune. Jeg er ikke i tvil. Større ressurser – som vi har styrbar og helhetlig kontroll med – vil gi mest igjen når det gjelder å mestre utfordringene. Men det avhenger av ambisjonene vi ønsker å ha. Hvor gode ønsker vi å bli?

På noen områder er våre ambisjoner i hvert fall uttalt store. Vi ønsker å få til mer utstrakt by- og tettstedsutvikling og langt mer kraftfull næringsutvikling. Vi vil gjerne planlegge klokt og helhetlig når det gjelder boligbygging og ikke minst når det gjelder miljø- og klimapolitikken. Vi ønsker handlekraft og å bli hørt når det gjelder våre ambisjoner om sterk satsing på vei og jernbane. Blir den ønskede kraften større eller mindre med den nye påtenkte kommunen?

For kloke og effektive tiltak innenfor Miljø og klima, samferdsel og ulike typer areal- og transportplanlegging er kunstige kommunegrenser bare en hemsko. Gjøvik-Toten er et sammenhengende og godt integrert bo- og arbeidsområde. Nå er tida inne til å ta konsekvensen av det og finne fram til en helhetlig og felles styring av det.

Vi kan tenke oss videreføring av det interkommunale samarbeidet vi har. Det vil vi også måtte gjøre, men det kan ikke på noen måte tilføre oss samme kraft som en ny kommune vil gi. Begrunnelsen baserer jeg på årelange erfaringer. Dessverre er nemlig interkommunalt samarbeid verken spesielt demokratisk eller effektivt. Det bygger på konsensusprinsippet og på indirekte representasjon. Den som vil minst, styrer mest. Så snart det kreves enighet om bruk av annet enn eksterne midler i ulike typer prosjekter, må sakene opp i kanskje 5 ulike kommunestyrer for konfirmasjon. Så tregt kan vi ikke snu oss i moderne samfunn. Derfor har vi fått til en god del på overordnede utviklingsprosjekter, men nærmest ingenting når det gjelder våre kommunale primæroppgaver, nemlig direkte tjenesteyting. Den er det mest av. Den er viktigst for befolkning og næringsliv.Nå har vi en historisk sjanse til å møte framtida mer offensivt med framtidas løsning og ikke klamre oss til en modell som aldri kan bli kraftfull.

Jeg har lyst til å gjøre et dagsaktuelt slagord til vårt, nemlig det som gjelder for ungdoms-OL. «Go beyond, create tomorrow», eller fritt oversatt til norsk: «Spreng kommunegrensene, skap morgendagen».

 

Anne Bjertnæs: Sammen gir vi mer enn alene

Anne Bjertnæs.jpgDette innlegget er skrevet av Anne Bjertnæs, gruppeleder Gjøvik Høyre.

Selvsagt gjør vi det. Helt siden jeg var barn har jeg fått erfare at sammen med andre er jeg sterk, alene er jeg langt mer sårbar. Gjennom oppveksten og utdannelse har vi lært om hvordan høvdinger samlet folk og skapte nasjoner, om hvordan arbeidere samlet seg i organisasjoner for å få gjennomslag. Søndag var jeg på kino og så «Suffragette» en film om hvordan britiske kvinner organiserte seg og til slutt fikk gjennomslag for at også kvinner skal ha stemmerett.

Og dette er den grunnleggende tanken bak ønsket om en kommunesammenslåing i vår region. Å gå sammen i en større og sterkere kommune. Vestoppland kommune. 60000 innbyggere. Det gir styrke det. Og det trenger vi, og ikke minst den oppvoksende generasjon trenger det. Verden har blitt mindre, teknologien bringer oss sammen på en helt annen måte enn bare for noen tiår siden. Det er på alle måter positivt, men på noen områder gir det noen utfordringer også. Ikke minst når det gjelder konkurranse om de beste hodene som våre fagmiljøer trenger for å vokse, tilby faglig gode nok tjenester og for at vi skal være en region folk ønsker seg til og ikke fra.

For det er det kommunereformarbeidet handler om. Hvordan gi best mulige forutsetninger for best mulig tjenester til innbyggerne også i fremtiden. Og hvordan skape en kommune som legger de beste rammene for vekst og utvikling av næringsliv og arbeidsliv. Vi i Gjøvik Høyre er ikke i tvil om hva vi mener vil være de beste forutsetningene og rammene for dette. En større kommune hvor fagmiljøene er store nok til å jobbe mer med utvikling. En kommune som ikke trenger å flytte avgjørelser som burde fattes av en folkevalgt forsamling til styrerom og generalforsamlinger i samarbeidsløsninger som har tvunget seg fram i mangel av en stor kommune. En kommune som har en sammensetning av næringsliv og bomiljøer som gjør oss attraktive for de fleste. En kommune hvor tilgangen til ekspertisen er i egen kommune, hvor vi ikke må lage en hel rekke av samarbeid for å tilby fagmiljøer og tjenester som tiltrekker seg den samme ekspertisen. En kommune som ikke er i kontinuerlig konkurranse med naboen, men som har styrke til å stå på egne ben. En slik kommune er vi i disse dager i ferd med å skape gjennom Vestoppland kommune.

I tillegg til disse synlige effektene en kommunesammenslåing vil gi i form av større og sterkere fagmiljøer, bedre og mer mangfoldige tjenester og en helt annen posisjon i forhold til omverden enn vi har i dag så lever vi som bor her allerede i et fellesskap. Vi reiser på kryss og tvers av dagens kommunegrenser, vi jobber i en kommune, bor i en annen, handler i en tredje og bruker kulturtilbud i en fjerde. Vi tilhører samme historie og tilhører den samme samfunnsutviklingen. Dagens kommunegrenser er heller begrensende på vår samhandling enn utviklende. Bor du i grenseområdene har du ikke i dag samme mulighet til å benytte den nærmeste barnehagen som naboen på den andre siden av kommunegrensa. Det samme gjelder på skole. Og skulle du ha ønske om å benytte eksempelvis kulturskolen i Vestre Toten, men er bosatt på Gjøvik har du ikke mulighet til det. Og for næringslivet som ønsker seg hit så er det være flere kommuner i dagens organisering å forholde seg til for å finne den optimale plasseringen i vår region enn om vi hadde vært en kommune.

Og ønsker du å flytte hit og bosette deg her er det de samme begrensningene i dagens kommunegrenser. Nå kan vi gjøre noe med det – nå skaper vi en kommune som utsletter disse begrensningene. Nå skaper vi en kommune som vil bli et tyngdepunkt på Østlandet innenfor teknologi, IT-sikkerhet, industriell produksjon, matproduksjon, ferskvann og bio. Vi vil ikke bare bli et regiontyngdepunkt for Østlandet, men på flere områder også ta både nasjonal posisjon. Denne muligheten får vi fordi vi gjør som vi lærte som barn – finner noen å være sammen med – da blir du sterk. Alene er du - bare alene.

 

Rune Selj: Ny kommune - eller?

Rune Selj.jpgDette leserinnlegget, signert Rune Selj (Søndre Land Høyre) sto i Oppland Arbeiderblad 25. januar 2016.

Over tid har det vært en nærmest dramatisk veksten i antall, omfang og kompleksitet i offentlige oppgaver. Størst har økningen vært i kommunal sektor. 30 nye oppgaver er lagt til - mange av dem var ikke «oppfunnet» en gang da dagens kommunegrenser ble trukket opp av Stortinget for mer enn 50 år siden.

En stor del av velferdstilbudet som svært mange i dag tar som en selvfølge organiseres og driftes av kommunene – gjerne etter statlige retningslinjer og pålegg. En trend har også vært at store institusjoner er nedlagt og at omsorg og velferd skal gis i kommunen.

Kommunale tjenester. Det stiller andre krav til fagmiljøer, spisskompetanse og bredde enn for bare ganske få år siden. Det handler bl.a. om hjelp til sårbare barn, mennesker med rus- problemer, psykisk helsevern og demente eldre. Dette er eksempler fra ett tjenesteområde der kommunen hadde vesentlig mer begrensede oppgaver da dagens kommunegrenser ble trukket for mer enn 50 år siden. Og vi mer enn aner at oppgavene på området ikke vil bli mindre fremover; foreløpig er vi bare i begynnelsen av eldrebølgen som melder seg med full tyngde.

Samtidig er jo ikke tjenesteproduksjon for våre innbyggere den eneste kommunale oppgaven – en rekke funksjoner innenfor myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokrati skal også ivaretas av og i kommunen. Også her ser vi at vi ut over de eksisterende og tradisjonelle står overfor nye, endrede og krevende utfordringer.

Myndighetsutøvelse. Senere år har f.eks. gitt klare indikasjoner på hva klimaendringer kan stille oss overfor av utfordringer i forhold til bl.a. arealplanlegging, samfunnssikkerhet og beredskap. For bare ett år siden så vi knapt konturene av den flyktningeutfordringen som skal håndteres i dag. Jeg har vanskelig for å tro at dette er de eneste nye utfordringene vi vil stå overfor i årene fremover og som vi må være best mulig rigget for å møte.

Samfunnsutvikling. For øyeblikket har vi nesten historisk lave oljepriser – det gjør noe med landets inntekter og arbeidsmarked spesielt i deler av landet. På forholdsvis kort sikt kan dette ta seg noe opp igjen, men over tid må vi være innstilt på at vår epoke med økonomisk særstilling vil ebbe ut. Da må nye næringer på plass og alternative arbeidsplasser utvikles dersom vi skal kunne opprettholde og helst videreutvikle vårt velferdsnivå. Det er vanskelig å se hvordan disse skal kunne gro frem der vi ikke har lokale myndigheter som er tilretteleggere og aktive med- spillere i utviklingsprosessen. Det er også en oppgave som i høyeste grad vil forutsette vilje og evne til å stille både kompetanse og andre ressurser til rådighet.

Demokrati. Og hva med lokaldemokrati – skal vi styre mer selv eller er det staten som skal styrke sin stilling vis a vis kommunene? Hva med områder kommunestyret selv ikke har direkte styring med – oppgaver som løses av flere sammen fordi vi hver for oss er for små?

Følelser og fornuft. Det fins ingen patentoppskrift for hva som er «riktig» løsning og størrelse for våre fremtidige kommuner. Til det er landet alt for variert ikke minst med hensyn til befolkningstetthet, bosetting og kommunikasjon – identitet er også viktig element i en slik prosess. De fleste vil kunne si seg enige i at kommunestrukturen som ble fastlagt av Stortinget på 60 tallet neppe er den best egnede til å møte dagens situasjon og utfordringer vi vet kommer.   Det er derfor Regjeringen, med et bredt flertall i Stortinget bak seg, ber kommunene ut fra lokale forhold om å jobbe frem løsninger for kommuner med mer tidsmessig størrelse. Dette er krevende, og frivilligheten som ligger i bunnen er derfor krydret med noen statlige gulerøtter for å smøre prosessen. Den er i gang mellom svært mange kommuner i erkjennelse av at behovet ikke går over bare man sitter musestille.

Det jobbes også innen Gjøvikregionen. Det spesielle her er at Søndre Land forhandler i to retninger – både nordover mot Nordre Land og østover mot Gjøvik/Toten. Målet i begge tilfeller er å komme frem til en intensjonsavtale som gir grunnlag for en beslutning både om man skal gå videre og i tilfelle i hvilken retning. Viktige beslutninger om veien videre fattes i kommunestyrene allerede i februar. Endelig vedtak innen 1. juli skal skje på bakgrunn av en  ferdig fremforhandlet avtale – solid informasjon og betryggende anledning  for våre inn-byggere til å gi uttrykk for sitt syn er viktig i denne prosessen.

 

Tove Beate Skjolddal Karlsen: Større kommune? En smart løsning?

Tove Beate Skjolddal Karlsen.jpg

Dette leserinnlegget, signert Tove Beate Skjolddal Karlsen (Østre Toten Høyre) sto i Oppland Arbeiderblad i mai 2015.

 

Vi går inn i et år der kommunereform vil ha et sterkt fokus i kommunene, så også i Gjøvikregionen.

Jeg leser med interesse at innbyggerundersøkelsen (oppdrag Fylkesmannen) om den pågående kommunereformen speiler en befolkning i Østre Toten og regionen for øvrig som er opptatt av kommunesammenslåing.

Hele 46 prosent svarer at spørsmålet er viktig. I tillegg så har nesten halvparten, 49 prosent, et ønske å bli involvert i prosessen gjennom informasjon, folkemøter, spørreundersøkelser og lignende.

Spørsmålene rundt kommunesammenslåing vekker følelser i de fleste av oss.

Det ukjente - store endringer og omstilling - kan for mange virke som en trussel. Derfor vil all mulig kunnskap om dagens situasjon i kommunene sett opp mot fremtidig utfordringer være uhyre viktig å synliggjøre. Man kan vel også mene at en like stor trussel vil være å ikke gjøre riktige valg i tide!

Kommunene står ovenfor utfordringer for å ivareta stadig flere og mer komplekse oppgaver, der hovedmålsetning er å sikre gode nok velferdstjenester for oss alle.

Da er spørsmålet om større kommuner gir kvalitative bedre tjenester.

-Det handler om gode tjenestetilbud ved alle kommunens ansvarsområder, både lovpålagte og ikke lovpålagte.

- Det handler om å produserer effektive tjenester og gi bredde i tjenestetilbudet innenfor egen kommune.

- Det handler om å sikre best mulig kompetanse og faglighet i den enkelte kommune.

-Det handler om å levere best mulig tjenester med minst mulig byråkrati og administrasjon.

- Det handler om å møte en befolkningsvekst og økende behov for boliger, næring og infrastruktur. -

- Det handler om kommunen som sterkere samfunnsaktører.

- Det handler om å ta i bruk ny kunnskap og teknologi. Tenke smartere og gi slipp på, eller forbedre gårdsdagens løsninger.

- Det handler om kommunens evne til å håndtere tilleggsoppgaver som kan overføres kommunen og medføre mindre detaljstyring fra staten.

Det igjen vil styrke lokaldemokratiet!

Uansett utfall er det kommunenes ansvar, og politikernes rolle, å legge tilrette for best mulig kunnskap basert på gode fakta og relevante opplysninger. Dette må gjennomføres grundig og pålitelig, der man skal føle seg trygg på at alle 'lag' med utredninger er gjennomført. Innbyggerne skal ha mulighet til å få et reelt bilde og et grunnlag for hva en kommunesammenslåing kan innebære av løsninger.

Østre Toten Høyre mener at kommunen og politikerne er forpliktet til å gjennomføre en prosess som gir innbyggerne tilgjengelig oversikt over løsninger, muligheter og konsekvenser.

Det er handler om å se seg selv i "kortene" for om mulig å bli bedre sammen med andre kommuner!

 

Bjørn Iddberg: Kommunereformen – hva gjør vi i Gjøvikregionen?

 
Bjørn Iddberg.jpg

Kronikk av Bjørn Iddberg, ordfører i Gjøvik og leder av styringsruppa. Artikkelen sto på trykk i Oppland Arbeiderblad i april 2015.

Stortinget vedtok allerede i juni 2014 rammer, mål og kriteriene for kommunereformen.  Diskusjonen om endring av kommunestruktur har derfor ganske lenge foregått over hele landet, ikke minst i Oppland og i Gjøvikregionen. Dagens regjering har i mars kommet med en stortingsmelding nr. 14 om «Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner Dermed har kommunene
fått ytterligere avklaringer av betydning for den videre debatten. I Gjøvik-regionen er saken tenkt behandlet i alle våre 5 kommuner i junimøtet. På det møtet vil det fattes beslutning om eventuell videre utredningsprosess med en eller flere nabokommuner.

Før dette har vi i alle kommunene foretatt en egenanalyse – både politisk og administrativt av de fordeler og ulemper vi mener å ha med dagens kommuner.  Dette skal for Gjøviks del behandles i kommunestyret torsdag 29. april. Resultatene fra samme saksbehandling i de fire andre kommunene vil bli oppsummert på et felles formannskapsmøte for alle fredag 29. mai. Fellesdrøftingene vil danne viktige premisser for kommunestyrebehandlingen i de respektive kommunene i juni.

Vi står foran viktige avklaringer.  Spørsmålet er om vi er modne for å konkludere med at det er en klokere organisering av vårt område å danne en større kommune . Toten-kommunene og Gjøvik kan bli en større samlet kommune med rundt 60 000 innbyggere. Flere muligheter for konstellasjoner er naturligvis mulige, men etter mitt skjønn ikke veldig sannsynlige. Likevel er undertegnede også åpen for vurderinger av andre alternativer.

Det finnes mange ulike vurderinger av fordeler og ulemper med en slik større Toten-Gjøvik kommune.  Først noen mulige fordeler.  En sannsynlig fordel vil være at arbeidet med nærings- og samfunnsutvikling vil kunne utføres med større helhetlig blikk og større samlede ressurser enn når dette skal tenkes ut  og vedtas på 3 ulike steder. Kommunegrensene er for mange formål kunstige. Folk tenker knapt over dem i det daglige. Det pendles på kryss og tvers i til jobb, skolegang, handel og kulturelle opplevelser. Reiseavstandene er relativt små i vår region.  Folks forhold til og bruk av rådhuset er ikke så viktig som før. En annen fordel kan være at en større kommune kan enda lettere levere kvalitet innenfor viktige fag- og tjenesteområder.  Det kreves stadig tyngre faglig kompetanse innenfor mange kommunale ansvarsområder.  Det kan også være en fordel med den «tyngden» og innflytelsen som følger med å ha stort befolkningstall, særlig når en skal fremme sine interesser mot sentrale myndigheter.  Det fins andre mulige fordeler.

Det finnes også mange mulige ulemper og motforestillinger.  Det kan være demokratiske utfordringer når det gjelder lettvint kontakt med politikerne og det å påvirke dem.  Det blir kanskje ikke så lett for de ulike delene av en større kommune å få den oppmerksomheten som en er vant med, ja at det er selve byen som får mest omtanke.  En annen ulempe kan være at store kommuner fort kan bli mer byråkratiske.  Det fins naturligvis andre mulige ulemper.

Det viktigste spørsmålet for innbyggere flest er vel likevel om de fortsatt får viktige kommunale tilbud i nærheten av der de bor, nemlig barnehage, skole, kultur og omsorgstilbud for å nevne noen. Når det gjelder dagens kommune kontra en framtidig større kommune, så er spørsmålet hvordan det vil virke inn. Det blir en svært viktig vurdering.  Slike vurderinger må vi nå gjøres hver for oss og sammen i Gjøvikregionen.

Uansett må vi alle innrømme at det har skjedd mye i samfunnet siden forrige kommunereform, nemlig i 1964, da Gjøvik for sin del ble en sammenslått «storkommune» av de tidligere kommunene Vardal, Snertingdal, Biri og Gjøvik.   I dag ville vi vel neppe snudd og delt opp igjen Gjøvik.  Oppgavemengden, antall ansatte og budsjettene har eksplodert i kommunene siden den gang.  Kommunikasjonsformene og teknologiutviklingen likeså.  Derfor er det all grunn til å spørre om vi fant den «optimale kommunestruktur» ved inngangen til 1960-åra også for de neste åra fram mot 2050.

 

Guri Bråthen: Kommunereform i Østre Toten - skummelt eller spennende?

Guri Bråthen.jpg

 

Dette innlegget, skrevet av Guri Bråthen, ordfører i Østre Toten, sto på trykk
i Oppland Arbeiderblad sommeren 2015.

Kommunereformen er her, om vi ønsker det
eller ikke!

Kommunene spiller en nøkkelrolle i velferdstilbud og næringsutvikling, samt det å sikre et levende lokaldemokrati. Kommunestrukturen må derfor sikre funksjonelle, gode og likeverdige velferdstjenester
over hele landet. Endringer i kommunestruktur bør bygge på lokale ønsker, og Østre Toten Arbeiderparti mener kommunesammenslåing bør baseres på frivillighet. Innbyggerne må inkluderes og høres i prosessen, og vi mener det derfor må gjennomføres
en rådgivende folkeavstemning.

Østre Toten er ingen liten kommune i dagens målestokk. Vi ligger akkurat på smertegrensen til hva som kan kalles en bærekraftig kommune, ut i fra antall innbyggere.

Vi er sånn sett heldige, da små kommuner føler et større press på det å måtte slå seg sammen med andre, kun på grunn av sin størrelse. Samtidig må vi merke oss at vi har en svak befolkningsøkning, og Østre Toten trenger flere innbyggere. Det er altså størrelsen det kommer an på! Vår kommune leverer i dag gode tjenester til våre innbyggere.

Spørsmålet mange stiller er hvorfor skal vi bli en større kommune når vi har det bra i dag. Vil forandring fryde?

Hvilke oppgaver vi skal levere til våre innbyggere i fremtiden er usikkert, men det vil sannsynligvis være flere og mer avanserte oppgaver enn de vi leverer i dag. Spørsmålet er om vi klarer å levere fremtidens oppgaver for kommunesektoren i dagens kommune. Vil vi ha nok ansatte med rett kompetanse til å utføre tjenester? Vil vi klare å skape flere arbeidsplasser og fremme næringsutvikling? Det er likevel ikke garantert at en større kommune vil klare å ivareta fremtidens oppgaver bedre. Men velger vi å bestå som egen kommune, må det endringer til for å møte fremtidens behov. Selv om det er litt skummelt, må vi tørre å se på muligheter og utfordringer for fremtiden ved å danne en ny kommune i vår region.

Østre Toten Arbeiderparti ønsker:

  • Robust kommuneøkonomi som gir rom for utvikling og langsiktig planlegging
  • Likeverdige og kvalitetsmessige gode offentlige tjenester til alle innbyggere
  • Økt satsing på næringsutvikling som gir flere arbeidsplasser og nyetableringer
  • Tidlig innsats innenfor alle kommunens tjenesteområder

Hovedbudskapet vårt er å skape best mulig levekår for den enkelte innbygger i vår kommune.  Alle skal ha like muligheter til å lykkes i livet uansett bakgrunn!  Om kommunereform er svaret på våre ønsker for fremtiden er usikkert.

Kommunereformprosessen i vår region har nå kommet til forhandlinger. Det er nå vi kan bli konkrete, og se på hva dette vil innebære i praksis for kommunen som helhet. Hva vil en større kommune bety for vår struktur innen for eksempel skole og helse og omsorg? Østre Toten Arbeiderparti sier klart ja til forhandlinger, men vi konkluderer ikke på forhånd. Vi ser fram til forhandlingene kommer i gang, og til resultatet av disse presenteres. Først da vil vi ta en avgjørelse på hva vi ønsker med kommunereformen.

Ifølge fylkesmann handler kommunereform også om mot. Mot til å ønske en forandring, selv om vi har det bra i dagens kommune. Om vi totninger har nok mot til dette, gjenstår å se.

 

Bjørn Iddberg: - Tør vi ta sjansen

Bjørn Iddberg.jpgSe hans innlegg i Oppland Arbeiderblad 26.10.15.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

RSS-Feed
Web levert av CustomPublish AS